Mars 2015 Archives

Svært interessant Blog innlegg i British Medical Journal nyttårsnummer,
nettutgaven, HER. Ikke minst kommentarfeltet er enestående.
Tankevekkende lesning, langt på vei i tråd med hva jeg selv mener om
moderne kreftbehandling.
Overbehandling med kjemoterapi er et stort
problem, som i mange tilfeller reduserer livskvalitet mer enn det
gagner pasienten i hans sin siste levetid.
Underbehandling av sterke smerter med ikke-opiat medikamenter,
i frykt for tilvenning/avhengighet, er et annet problem. (som ikke behandles her)

Et lite utdrag her :
""This is, I recognise, a romantic view of dying, but it is achievable
with love, morphine, and whisky.
But stay away from overambitious oncologists, and let's stop wasting
billions trying to cure cancer, potentially leaving us to die a much
more horrible death.

Richard Smith was the editor of The BMJ until 2004. He is now chair
of the board of trustees of icddr,b [formerly International Centre for
Diarrhoeal Disease Research, Bangladesh], and chair of the board of
Patients Know Best. He is also a trustee of C3 Collaborating for Health.

Competing interest: RS will die, perhaps soon: he's 62.
""

Hele artikkelen i tekst finnes nedenfor, i extended.

Aktiv dødshjelp programmet i TV Brennpunkt i går vekker mange 
spesielle minner hos meg. Gjennom mer en 42 år som aktiv lege, 
ofte for de sykeste av oss, har jeg naturligvis mange ganger 
fått spørsmålet om å bistå et lidende dødssykt menneske på denne 
måten. Vi har alltid funnet andre og bedre måter å hjelpe pasient 
og pårørende på enn å bistå til, eller gjennomføre noe så drastisk 
og etter mitt syn etisk og spesielt legeetisk forkastelig. 
Mye kan sies om hva, men ikke her.
Skulle dette bli en del av hverdagen i en sykehusavdeling jeg 
arbeidet ved, måtte jeg finne meg annet arbeid. 
Jeg vil minne om at det er en farlig glideflate å være på hvis man 
innfører i lovs form prinsippet om selvbestemt død.
Avgrensningene er svært vanskelige. 

Fra Ap.no 16 10 2011
For 12 år siden begynte norske sykehus å få pengene sine etter 
«butikkmetoden». Siden har underskuddene vært enorme.
I Skottland har de kastet ut hele markedsmekanismen.
Nå holder sykehusene budsjettene. På en grønn, gresskledd slette ved
elven Clyde, i ingenmannsland langt vest i Glasgow, 
ligger Golden Jubilee Hospital.
En gang i tiden lå skipsverftene her, på rekke og rad. Nå står her et digert, 
brunt murkompleks med innebygd firestjernes hotell.
Komplekset ble bygd i 1994 som privatsykehus for de rikeste. 
Det gikk ikke så bra.
Vi var sykehus for rike arabere i fire måneder. Etter det opererte vi 
offentlige pasienter, sier anestesilegen Nick Scott.
I 2002 kjøpte det skotske helsevesenet sykehuset for en billig penge.
Nei til markedet
Golden Jubilee er et symbol på skottenes vei mot strømmen.
I Adam Smiths hjemland, der Margaret Thatcher allerede på 1980-tallet 
brakte markedsmekanismer inn i det britiske helsevesenet, 
har de kastet markedet ut.
Vi så at markedsmekanismene påvirket samarbeidet mellom sykehusene 
negativt, sier Jill Young, sjefdirektør på Golden Jubilee.