--Se diskusjonen i Muntlig spørretime Stortinget 221003.

| No Comments

Fra Muntlig Spørretime i Stortinget 221003

Åslaug Haga (Sp): Vårt spørsmål går også til statsministeren.

I hele landet går folk i protesttog mot foreslåtte nedleggelser av akuttberedskap, fødeavdelinger og lokalsykehus. Det er trist at det er nødvendig, men bra at folk engasjerer seg. Folk opplever at deres grunntrygghet står i fare. Aksjonistene har Senterpartiets fulle støtte. Som mange av oss fryktet, fører den statlige overtakelsen av sykehusene til en historisk sentralisering av helsesektoren. Sentraliseringa er gjort mulig ved at lokalpolitikere og stortingspolitikere er koblet ut av beslutningene. At det skal være slik har Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Høyre bestemt.

Jeg tror ikke at Kristelig Folkeparti og statsministeren ønsker den sentraliseringa vi nå ser innenfor sykehussektoren, jeg tror heller ikke at Kristelig Folkeparti ønsker å frata vanlige folk innflytelse på sykehustilbudet, og derfor er mitt spørsmål:

Hva vil statsministeren gjøre for å hindre at folk blir fratatt akuttberedskap, fødeavdelinger og lokalsykehus i det området de bor?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det første må jeg minne representanten Haga om at det så langt ikke er vedtatt noen nedleggelse av sykehus. Det er vedtatt noen endringer når det gjelder fødeavdelinger, som blir erstattet av fødestuer. Helseministeren har sagt at han vil inn i en dialog med helseforetakene om dette. Han tar dette offensivt, også fordi han lytter til aksjonister og andre som har sterke ting på hjertet. Når det gjelder innflytelsen på det som skjer i de regionale helseforetakene, så har også statsråden sørget for at styremøtene i disse foretakene nå er blitt åpne - for å gi økt innsyn og økt mulighet for innflytelse.

Det er helt riktig som representanten Haga sa at det var et annet flertall her på Stortinget som vedtok denne reformen. Jeg får tillate meg å minne om at Kristelig Folkeparti var sammen med Senterpartiet mot dette. Men det er vår oppgave nå, selvsagt, å forvalte det som ble vedtatt. Det gjør helseministeren ut fra ett overordnet hensyn - nemlig å ivareta pasientene - både med størst mulig nærhet til tjenestetilbudet, men også til en god faglig kvalitet. Han er også nødt til å se på hvilke muligheter han har til å opprettholde et faglig forsvarlig nivå, på de ulike avdelingene som er ved de ulike sykehus. At det der kan bli endringer i arbeidsdelingen mellom sykehusene innenfor et foretaksområde trenger ikke alltid være negativt, det kjenner jeg til blant annet fra mitt eget distrikt. Det kan gi et bedre tilbud for pasienter hvor avstandene ikke er for store.

Åslaug Haga (Sp): Dette vil bli en krevende oppfølging for helseministeren, fordi alt tyder på at de forslagene som ligger inne fra helseregionene, vil innebæreén ting - sentralisering.

Nå er det også slik at helseforetakene skal gå i økonomisk balanse innen utgangen av 2004. I praksis innebærer det at en nå går gjennom store kuttøvelser i alle helseregionene. Som et eksempel kan vi ta Helse Sør, hvor en nå skal kutte 800 mill. kr. Dersom de kuttene skulle tas på stillinger, ville det innebære et kutt på 1 600 årsverk. Regjeringa setter med andre ord også styrene i helseregionene i en svært vanskelig situasjon. Riktignok er disse styrene såkalt profesjonelle, og enkelte synes å ha helt ubegrenset tillit til den type styrer, men trylle penger kan de ikke.

Mitt spørsmål blir om statsministeren mener det er mulig å kutte 800 mill. kr i Helse Sør uten at verdifulle tjenester blir skadelidende, eller om han ønsker at det skal bli en reell nedbygging av sjukehustjenestene.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Svaret på det siste er jo selvsagt nei! Jeg ønsker ikke nedbygging av sykehustjenestene, men jeg ønsker faktisk bedre sykehustjenester.

Selv om vi begge var mot at staten skulle overta, skal vi også ta med oss det positive som har skjedd. Det har vært en kraftig aktivitetsøkning, og det har vært en sterk reduksjon både i ventetid og i sykehuskøer. Det er viktig for de pasientene som nå har fått raskere hjelp. En skal ikke glemme det og må ikke svartmale situasjonen.

Jeg kan selvsagt ikke gå inn og ta standpunkt til budsjettet og hva som er mulig innenfor den enkelte helseregion. Det er ikke statsministerens oppgave. Men jeg vil minne om at vi har foreslått et budsjett med en økning på bevilgningene til helseforetakene med 1,2 milliarder kr, etter at det også har vært en kraftig økning de siste årene etter at reformen kom. Regjeringen tar virkelig sikte på å få denne reformen til å fungere godt. Aktiviteten har økt kraftig, og vi tar sikte på at en i 2004 skal ligge på det samme rekordhøye aktivitetsnivået som i inneværende år. Det er derfor en betydelig satsing.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Olav Gunnar Ballo.

Olav Gunnar Ballo (SV): Statsministeren sier jo det som er riktig, nemlig at Kristelig Folkeparti stod sammen med SV og Senterpartiet om en kraftig advarsel mot den utviklingen som kunne skje da man vedtok lov om helseforetak i 2001, og at de konsekvensene som da ble nevnt, var sentralisering, privatisering, mindre folkevalgt styring, og at virksomhetene ville komme ut av folkevalgt kontroll.

Statsministeren etterlyste at man her la godviljen til. Jeg vil si at han skal få mye godvilje fra SV, fordi de profetiene som Kristelig Folkeparti stod sammen med oss om den gangen, viser seg jo nå å slå til. Kristelig Folkeparti har derfor vært framsynt med hensyn til hva som kunne være konsekvensene av den loven.

Da vil jeg spørre statsministeren: Vil statsministeren være med på å sikre at man nå i sterkere grad underlegger helseforetakene folkevalgt kontroll, ved at man har nasjonale helseplaner som vedtas av Stortinget? Kristelig Folkeparti ønsket det i 2001 og har muligheten til å få det innført nå når de sitter i regjering.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Siden det nå er statsministerens oppgave å forvalte det som ble vedtatt av Stortinget, ser jeg ikke lenger noen grunn til å gjenta øvelsene med de advarslene noen av oss hadde den gangen. Men jeg synes også, nå når en skal legge godviljen til, at en skal ta med det som har skjedd av positive ting, nemlig en kraftig aktivitetsøkning, et kutt i ventetid og i ventelister. Det er mange syke mennesker som har tjent på det.

Hvorvidt en skal gjenoppta tanken om nasjonale helseplaner, får vi ta til vurdering. Det må i tilfellet innpasses i det systemet vi nå har fått med regionale helseforetak. Jeg synes det er naturlig at en fra tid til annen har en drøfting av de overordnede helsepolitiske spørsmål i Stortinget. Det er ikke noe vi nå skal overlate til helseforetakene alene. I hvilken form det skal skje, skal vi vurdere. Det vil jeg ikke ta standpunkt til her. Vi har gjort et klart demokratiseringsgrep. Vi har sørget for å åpne styremøtene i helseforetak.

Presidenten: Ranveig Frøiland - til oppfølgingsspørsmål.

Ranveig Frøiland (A): Vi må ta på alvor dei 150.000 menneska som går ute på gatene, for dei er opptekne av tryggleiken rundt lokalsjukehuset sitt og opptekne av dei tilboda som der skal gjevast. Difor er eg glad for at statsministeren no seier at han vil leggja til rette for ein open dialog med Stortinget om desse tinga, som statsråden òg har lagt fram i budsjettet. Det er det oppfordringa mi går på. Vi må skapa tryggleik for lokalsamfunna, skapa tryggleik for dei som er opptekne av situasjonen i Helse-Noreg. Reforma er ikke til hinder for at ein kan ha politisk innverknad, politisk styring med kva som skal skje. Eg utfordrar difor statsministeren enno ein gong til å bekrefta at den dialogen med Stortinget som statsråden har lagt opp til, vil statsministeren òg ta på alvor.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, jeg kan svare bekreftende på det. Statsministeren er enig med sin helseminister i at vi både må ha denne dialogen med Stortinget, og vi må ta de engstelige menneskene - 150.000 har vært ute på gatene - på alvor.

For meg består trygghet i to ting. Det består i at en har en rimelig geografisk nærhet til der en kan få sykehustilbudet, og det består i at en har et faglig nivå på vedkommende sykehus eller avdeling som gjør at en kjennerseg trygg på den tjenesten en blir tilbudt. Begge deler er viktig.

Det er helt riktig, som representanten Frøiland sier, at vi er jo ikke, selv om vi nå har fått til regionale helseforetak, uten enhver politisk innflytelse. Saker av vesentlig betydning for tjenestetilbudet skal besluttes av helseministeren. Det tar helseministeren på alvor. Han tar opp på sitt bord dersom det er snakk om vesentlige endringer i tilbudet. Den politiske innflytelsen har vi forbeholdt oss, og den tar han på alvor.

Presidenten: Ola D Gløtvold - til oppfølgingsspørsmål.

Ola D Gløtvold (Sp): La meg først få korrigere statsministeren noe. Han sa at helseforetakenes styremøter nå er åpne. Det er de ikke. Det skjer først fra årsskiftet. Imens skjer det vesentlige vedtak og endringer i helseforetakene. Det er beklagelig at ikke helseministeren kunne åpnet disse styremøtene umiddelbart, i sommer i hvert fall. Vi stilte forslag om dette sist vinter.

Det andre jeg vil kommentere, er at ventelistene har gått ned. Men det skyldes ikke bare økt pasientbehandling. Det skyldes også en gedigen opprydding i ventelistene. Senterpartiet stilte forslag sist vinter om at man skulle forelegge for Stortinget vesentlige endringer i spesialisthelsetjenesten og sykehusstrukturen. Dette stemte regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet imot. I valgkampen og nå under demonstrasjonstogene har det kommet signaler fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet bl.a. om at man kanskje bør ta opp en del av disse vesentlige tingene i Stortinget.

Mener statsministeren at det er grunn til at Stortinget nå bør få seg forelagt de store endringene som skjer i helsestrukturen, ikke minst på sykehussiden?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det kommer litt an på hva representanten Gløtvold mener. Jeg er vel ikke av dem som mener at Stortinget skal sitte og diskutere og gjøre vedtak om konkrete sykehus og avdelinger rundt omkring i landet. Det har jeg i hvert fall vanskelig for å tro at det flertallet som gikk inn for statsovertakelsen vil gå inn for. Det er ganske mye i strid med de intensjoner en der hadde. Men at en har overordnede debatter om sykehusstruktur og hvilke kriterier som skal ligge til grunn, det er noe annet.

Når det gjelder reduksjonen i ventelistene, er nok det en kombinasjon av opprydding og også av reelle reduksjoner. Det synes jeg også vi som var imot denne reformen skal være ærlige nok til å innrømme. Helseministeren har allerede sørget for at styremøtene blir åpne. Det er riktig at det blir iverksatt fra nyttår, men helseministeren har truffet sin beslutning.

Leave a comment

Powered by Movable Type 6.8.3

About this Entry

This page contains a single entry by torstein valset published on November 6, 2003 10:19 FM.

--Flere Spørsmål fra Skriftlig spørretime i Stortinget 051103. was the previous entry in this blog.

--Oppland Arbeiderblad 061103. "Fødeavdelingen er reddet !" is the next entry in this blog.

Find recent content on the main index or look in the archives to find all content.