Ubesvarte spørsmål - usikkert utfall   GD Internettutgaven  041003
Styremedlemmer i Sykehuset Innlandet sitter med flere ubesvarte spørsmål foran mandagens styremøte. Ett av de mest brennbare er den tunge satsingen på det nedslitte sykehuset i Hamar.  Det kan føre til at avgjørelser blir utsatt.
AV KJELL HAUGERUD
Den store satsingen på sykehuset på Hamar blir ett av de mest brennbare spørsmål på mandagens styremøte. Sykehuset er nedslitt, og fikk slett karakteristikk i en konsulentrapport så sent som i 1999.

LILLEHAMMER: - Vi har fått ett konkret forslag til vedtak, og det er sterkt faglig begrunnet. Men for meg er det også en rekke spørsmål som ikke er besvart. De svarene må vi få fram før jeg kan ta stilling til denne saken, sier Bjarne Gravdahl til GD.
Den tidligere Raufoss-direktøren er spesielt opptatt av to forhold: Konsekvensene, både faglig og økonomisk av å satse tungt på bløtdelskirurgi ved sykehuset i Hamar, ved at velfungerende fagmiljøer flyttes fra Gjøvik og Lillehammer. Det andre er fødselsomsorgen.
- For sykehuset på Hamar er ikke konsekvenser og kostnader godt nok utredet. Og som styremedlemmer kan vi ikke bare se bort fra det enorme presset fra politikere og samfunn. Hvis vi ikke finner den rette balansen i funksjonsfordelingen, kan omstillingen bli meget vanskelig å gjennomføre, sier Gravdahl.
Også Sigmund Thue har med seg en del spørsmål til styremøtet på Hamar, selv om han karakteriserer administrasjonens innstilling som god på mange punkter.
- Vi må få avklart en del ting nærmere. Ikke minst avhengigheten mellom de forskjellige fagområdene, slik at vi kan få plassert dem riktig, sier han.

Den store satsingen på sykehuset på Hamar blir åpenbart ett av de mest brennbare spørsmål på mandagens styremøte. For det sykehuset som nå skal bli et hovedsenter for mage-tarm kirurgi, urologi (nyrer og urinveier) og karkirurgi (blodårer utenom hjertet), ga Ernst og Young Management Consulting nærmest dødsdommen for fire år siden.
Hedmark fylkeskommune utarbeidet i 1999 en generalplan for Sentralsykehuset i Hedmark i forbindelse med  at sykehusene i Elverum og Hamar ble slått sammen. Da fikk sykehuset i Hamar en heller slett karakteristikk av fylkeskommunens eksterne rådgiver.
- Det største problemet med sykehusbygget i Hamar er at det ikke eksisterer utbyggingsmuligheter og at fleksibiliteten i de små bygningene er meget begrenset. Sentralsykehusets bygningskompleks i Hamar er på en rekke områder ikke tilstrekkelig i forhold til de funksjoner som det inneholder, skrev konsulentfirmaet i en av sine rapporter.

De påpekte at det ved sengepostene i de eldre bygningsdelene, operasjonsavdelingen og de ikke-medisinske serviceavdelingene i underetasjen er behov for bygningsmessig fornyelse og utvidelse.
- Bortsett fra den nyeste delen er de enkelte bygningsfløyene ikke tilstrekkelig store til at det kan innrettes driftsøkonomiske og hensiktsmessige sengeposter. Deler av dagens bygninger i Hamar trenger betydelig rehabilitering for å tilfredsstille både pasienters og ansattes krav og forventninger, var dommen fra Ernst og Young.
Men administrasjonen i Sykehuset Innlandet mener at sykehuset kan gjøres til et hovedsenter for bløtdelskirurgi ved å investere 1,5 millioner kroner.
- Hamar har mye aktivitet, men få spesialiteter som følge av tidligere funksjonsfordelinger. Skal Hamar på kort sikt ha en profil, må det være innen kirurgi, heter det i administrasjonens innstilling til styret.

Naturlig nok stilles spørsmål om forslaget til satsing på Hamar representerer en skjult agenda, der det nå gjelder å komme i posisjon til de videre omstillingene i Sykehuset Innlandet. For her ligger nemlig et annet poeng foran mandagens styremøte: Prosjektgruppen som har laget den utredningen som administrasjonen baserer sin innstilling på, har bare løst ett av sine to oppdrag: De har laget et kortsiktig prosjekt for raske endringer i oppgavefordelingen innen kirurgi. Det mer langsiktige prosjektet har de foreløpig ikke hatt tid til å begynne på.
- Gruppen oppfatter at den foreslåtte funksjonsendringen bare er et skritt på veien på det som må være målet for Sykehuset Innlandet; innen fem år å lage en større samling av kirurgien, hvor alle kirurgiske spesialiteter og grenspesialiteter er representert. Gruppen mener at det raskt må arbeides videre med mandat B, heter det i prosjektrapporten.

Da er det trolig ikke lenger snakk om fire likeverdige sykehus rundt Mjøsa, men kanskje bare to.
Da den framtidige sykehusstrukturen ble utredet tidligere i år, var modellen med ett akuttsykehus i Mjøsområdet sterkt framme. Selv om denne er lagt til side nå, har utredningen klare meldinger:
- De som støtter denne modellen, mener at de grunnleggende svakheter som gjør dagens sykehusstruktur uegnet til å løse morgendagens utfordringer, består ved en endret funksjonsfordeling og oppgaveorganisering, het det i denne rapporten.
Bjarne Gravdahl mener det er en svakhet at en langsiktig og større samling av kirurgien ikke er vurdert.
- Vi kan risikere at vi bestemmer noe på kort sikt som ikke stemmer med det langsiktige. Vi skal nå også ha en omlegging av sykehus-divisjonene med gjennomgående ledelse. Dette er også et kjempeopplegg som krever utrolig mye. Det er i alle fall erfaringen vi har fra næringslivet. Jeg tror det kan være på sin plass med en pause i utredningene for å se hvordan dette vil fungere. Det går sikkert fort nok nå, sier Bjarne Gravdahl.

En ting opplever i alle fall styremedlemmene likt foran mandagens møte: Det er et enormt press fra befolkning, politikere og fagmiljøer som ønsker å påvirke avgjørelsen.
- Det avgjørende er å skille de faglige begrunnelsene fra rene partsinnlegg, sier en av de ansattes styrerepresentant, Bjørn Egil Skar.
- Det er ikke få brev jeg har fått, sier styreleder Petter Pay. Han kaller prosessen «krevende». De går inn i vurderingene som skal gjøres.
- Vi skal treffe en beslutning på grunnlag av administrasjonens innstilling og dessuten legge til vår egen kompetanse og de synspunktene vi har fått med oss, sier Pay. Men han
minner også om styrets mandat: De skal styre innenfor de rammebetingelsene som Stortinget, Helsedepartementet og Helse Øst, som eiere, gir dem.

- Er det avgjørende med et samstemt styre?
- Det er alltid en styrke at styret står mest mulig samstemt bak et vedtak. Det ønsker jeg også her. Men jeg vet jo ikke hvordan dette kommer til å bli. Jeg håper i alle fall at vi kan bli enige om de viktige prinsippene, selv om det ikke blir enighet om alle delene, sier Pay.
Styret i Sykehuset Innlandet har så langt vært nokså samstemt. Unntaket er vedtaket om gjennomgående ledelsene for fagområdene ved alle sykehusene. Det var en helt grunnleggende forutsetning for å fortsette med den omleggingen som styret nå skal behandle.
Men da måtte styreformann Petter Pay bruke dobbeltstemmen sin for å få vedtaket gjennom. Det gjør han neppe mandag.
Bjarne Gravdahl var blant dem som stemte imot.
- Jeg mente de gikk for fort fram og skaper grunnlaget for en rekke sentraliseringsopplegg. Det ser vi nå. Det blir til slutt et spørsmål om hvem som skal stå opp og kjempe for lokalsykehusets videre eksistens, sier Gravdahl.