GD Intervju 270903
Sykehuset i Lillehammer vil ikke kunne behandle alvorlige skader eller akutt alvorlig syke i framtida om det siste forslaget til fagfordeling blir vedtatt, 
sier  seksjonsoverlege
Torstein Valset.
Av Jon Bernt Høigård

Lillehammer vant kampen om kvinneklinikken og barneavdelingen, men prisen ble høy.
- Alt for høy, mener seksjonsoverlege ved gastrologisk avdeling i Lillehammer, Torstein
Valset.
- Det mest komplette sykehuset i innlandet står i fare for å bli redusert til et sykehus uten vesentlige og viktige akuttfunksjoner. Nå må man stoppe opp og tenke seg om, sier Valset.

Akutten over og ut
- Tenk deg et skadetilfelle fra Kvitfjell. Pasienten kan ha bruddskader, knust milt og/eller hull på tarmen. Med bløtdelskirurgien på Gjøvik vil denne pasienten ikke kunne behandles i Lillehammer. Bare ren ortopedi og enkel førstehjelp vil kunne bli utført her, sier Valset. Kombinasjonen bruddskader og skader på indre organer er vanlig, ikke minst på trafikkskadde.
De hardest skadde flys i dag direkte til Ullevål om det er flyvær. Sykehuset i Lillehammer behandler likevel mange alvorlig skadde i året.
Nå skal dette ta slutt, om forslaget blir vedtatt.
Denne helga har Valset vakt. Han regner med å få inn mellom 10 og 20 akutt syke bløtkirurgiske pasienter; blindtarmbetennelse, tarmslyng og andre sykdommer som har med indre organer å gjøre. Neste høst skal disse  pasientene kjøres til Gjøvik, er det tenkt. Gruppen øyeblikkelig hjelp til bløtkirurgisk avdeling, teller flere hundre pasienter i året.
- Det er ikke meg og mitt arbeidssted dette handler om. Jeg kan arbeide på Gjøvik, det er et glimrende sykehus, og jeg vil få store faglige utfordringer der. Men å flytte all bløtkirurgi til Gjøvik og Hamar får dramatiske ringvirkninger for sykehuset på Lillehammer, med en anestesiavdeling og røntgenavdeling som ikke lenger vil være attraktive og rekrutterende avdelinger å arbeide på. Også for medisinsk avdeling kan det bli store problemer uten bløtkirurgi her.
Det som har vært bygget opp gjennom år, skal rives ned. Befolkningen i Gudbrandsdalen får et klart dårligere helsetilbud, sier Valset.

Kampen om fødeavdelingene
Det er kampen om fødeavdelingene som er hovedårsak til at funksjonsfordelingen mellom sykehusene blir vanskelig, mener Valset.
- Den saken har så stor kraft at den låser hele kabalen. Jeg har ingen forståelse for tanken om å legge ned fødeavdelingen på Gjøvik, heller ikke på Lillehammer da det var aktuelt.
Det er en ulykke for ethvert sykehus av denne størrelse å ta bort slike sentrale funksjoner, og det er på grunn av dette at man kommer med slike nødløsninger som å flytte rundt på andre avdelinger for at de skal få noe igjen. På denne måten setter man to sykehus
i Oppland, både Lillehammer og Gjøvik, i store problemer, alt for å spare 18 millioner kroner. Men jeg tror ikke det vil være mulig å få gjennomført avvikling av fødeavdelingen på Gjøvik. La dem få beholde den, og la oss eventuelt heller stoppe denne ødeleggende prosessen og tenke oss om en gang til før vi ødelegger mer enn vi greier å bygge opp igjen, sier Valset.

Satsing på Hamar
Nøkkelen kan ligge i den nye, store karkirurgiske avdelingen for hele innlandet, mener Valset. Den er foreslått bygget opp på Hamar, som da vil få overført karkirurgien fra hele Oppland. Sykehuset på Hamar får også tilført urinveiskirurgien fra hele Oppland, og blir derfor den soleklare vinneren. Det er mer enn underlig, mener Valset. - Hamar har den dårligste bygningsmassen av alle sykehusene. Og de har nok å gjøre fra før. Det er uforståelig for oss hvordan de skal klare å ta imot dette uten å bygge ut, sier Valset. Var det opp til ham, plasseres karkirurgien på Gjøvik. Da vil Lillehammer naturlig få beholde mage-tarmkirurgien i tilknytning til kvinne/barn-avdelingene, mener han.
- Jeg har den tilliten til styret og ledelsen i Sykehuset Innlandet at de fatter et vedtak som er til å leve med. Det forslaget vi nå har sett, er ikke til å leve med. Heller ikke for Gjøvik, bare for Hamar og Elverum, sier Valset.