Ole Jonas Rolstad

Seksjonsoverlege for hjertesykdommer

Indremedisinsk avdeling sykehuset på Lillehammer                 Lillehammer 04 06 2004

 

”Funksjons fordeling på ville veier”

 

Undertegnede skrev ifjor en avisartikkel om foreslåtte endringer for Sykehuset Innlandet, mulige strategier og hvilke konsekvenser forslagene ville få. Dessverre ser det ut til at vurderingene var realistiske.

 

Kort historikk:

I Oppland har vi gjennom generasjoner opparbeidet to fullverdige og veldrevne somatiske sykehus som kunne yte god og rask service til Opplands innbyggere. Sykehus som hver for seg kunne motta og gi god behandling til de fleste innlagte. Enkelte funksjoner med spisskompetanse var fordelt mellom sykehusene, innen nøkterne økonomiske rammer, slik at sykehustjenestene var blant de rimeligste i landet. Hedmark valgte 4 somatiske sykehus, der Elverum skulle ha de fleste sentralsykehusfunksjonene.

 

Hva erfarer vi nå?

Sykehuset Innlandets strategiske ledelse består av personer med sterke bindinger til Hamar regionen, med det som følger at foreslåtte endringer synes å tilgodese nettopp denne regionen framfor tidligere tyngdepunkt Elverum. I dragsuget av denne "omkampen i Hedmark" følger funksjoner fra Oppland, slik at Opplandssykehusene ikke lenger kan yte tilfredstillende akutt sykehusbehandling. I denne sammenheng er det relevant å minne om at det i forslaget til styrevedtaket ifjor ble stadfestet at det kun var behov for symbolske investeringer for at Hamar sykehus skulle kunne overta som bløtkirurgisk senter. Det samme styrevedtaket ble effektuert nå i april og mai, med den konsekvens at direktør Almlid meddeler både styret og media at Hamar sykehus er kondemnabelt innen få år og at de derfor må bygge et nytt Sykehus til milliardbeløp. I tillegg har det dukket opp en ny forutsetning; nemlig at forutsetningen for et slikt somatisk sykehus er at det må være basert på et sted hvor det er psykiatrisk sykehus. Dette er en feilslutning.

 

Administrasjonen insisterer dessuten på å bli trodd på at den egentlige og underliggende agendaen ikke er en helt annen; nemlig at de vil ha ett stort sykehus for hele regionen lagt til Hamar. For befolkningen i Oppland dette åpenbart innebære en vesentlig svekkelse av sykehustilbudet, der nærhet er helt sentralt, samtidig som den sørlige delen av regionen i tillegg har tilgang på service fra Akershus Universitetssykehus, som står overfor betydelige investeringer og økt kapasitet.

 

Hva har skjedd etter funksjonsfordelingen?

Som lege ved en medisinsk avdeling erfarer jeg at arbeidsforholdene i løpet av de siste ukene har blitt dramatisk forverret. Vi opplever nå at pasientene sendes mellom sykehusene som pakkepost. Et slikt eksempel er pasienten fra Gudbrandsdalen som sendes forbi Lillehammer sykehus til Gjøvik sykehus fordi akutte magesmerter skal på gastrokirurgisk avdeling (funksjon flyttet fra Lillehammer til Gjøvik i mai). På Gjøvik vurderes pasienten som "ikke tiltrengende kirurgisk behandling", hvoretter han sendes til medisinsk avdeling, som for denne pasienten vil si tilbake til Lillehammer sykehus. Her utredes pasienten og diagnosen tilsier at behandling etter innføring av funksjonsfordelingen skal behandles på Hamar sykehus. Vi opplever derfor, i stadig økende grad, at vi har store utfordringer med å yte trygg og tilfredsstillende service til den betydelige pasientgruppe som har Lillehammer eller Gjøvik som sitt nærsykehus - og dette er sterk beklagelig. Våre forsøk på å bringe saken fram for en realitetsbehandling har hittil syntes bortkastet med hensyn til rådende politiske føringer som vi oppfatter preger ledelsen for Sykehuset Innlandet.

 

Konsekvensanalyse for endringene så langt -for de ikke flyttede avdelinger- er ikke utført verken på kort eller lang sikt.

 

Hva innebærer administrasjonens videre planer?

Det snakkes om å utvikle ett sentralsykehus i regionen som må prioriteres mht alle ytterligere investeringer de neste 16 år. Dette betyr en gradvis utarming av de andre sykehusene, ikke bare finansielt men også i form av kunnskapsflukt fra disse stedene. På øyeavdelingen på Lillehammer, som nå er nedlagt som sengeavdeling, er frafallet begynt.

 

For Opplands innbyggere er det vanskelig å se for seg en annen løsning enn at vedtaket endres for å sikre befolkningen adekvat og hurtig hjelp på nærmeste sykehus. Sentralisering av utvalgte spesialfunksjoner er i denne sammenheng ikke ukjent for Opplands sykehus. Et fåtall pasienter vil som tidligere ha behov for behandling ved regionsykehus, som regel i Oslo. En ekstrem funksjonsdeling, slik vi aner konturene av idag, vil derimot føre til at selv de "enkle" problemstillinger må sendes til spesialenheter og totalomsorgen for pasientene vil lide. Det burde være opplagt for alle at pasienters organer ikke kan deles opp og sendes til ulike sykehus med opptil 90 km's avstand seg imellom.

 

Økonomiske konsekvenser.

Hittil er det tvilsomt om det kan synliggjøres noen besparelser overhodet. Mest sannsynlig har disse foreløpig, relativt enkle omleggingene snarere kostet enormt. En investering på 40 millioner som skal medføre 3 millioner årlige besparelser på driftsutgiftene, er ingen investering for framtiden -og bedre blir ikke avkastningen av at uforutsette utgifter som følge av omleggingen ikke er hensyntatt. Dette må ha kostet, ikke bare har det manglet solide økonomiske konsekvens analyser i forkant, man har i tillegg gjenoppdaget at Hamar sykehus er kondemnabelt, samt at det har vært dokumenterbare produksjonstap i forkant av flyttingen. Transportkostnadene har økt og tidssløseri med at pasienter kommer på nye steder hvor sykehistorien er ukjent er vesentlig.

 

Forslag

Vedtaket nyanseres og alle funksjoner tilbakeføres Opplandssykehusene. Hvis ønsker om distriktspsykiatriske sentra i relasjon til de somatiske sykehusene, kan dette gjøres med nybygg ved Lillehammer og Gjøvik sykehus, slik det var planlagt fra fylkeskommunens side.

Opplandssykehusene er i dag i en meget god forfattning, samt at det dessuten er utbyggings muligheter ved begge de somatiske sykehusene ved behov. Det vil bli vesentlig rimeligere å utvide allerede velfungerende miljøer, enn å nedlegge og senere bygge opp nye miljøer på nye steder. Avdelinger kan ikke flyttes, de kan bare nedlegges og over tid bygges opp igjen andre steder.