GD FORUM 270903:
Av Ole Jonas Rolstad
spesialist i hjertesykdommer og indremedisin
SI Lillehammer

SYKEHUSET I LILLEHAMMER
med sine mange fagområder, fungerer som et veldrevet akuttsykehus som innehar alle nødvendige funksjoner.
Dette har det tatt generasjoner å bygge opp. Alle fagfelt er nær knyttet opp til hverandre når det gjelder behandling av den enkelte pasient. Dette har fungert veldig bra, vi er såpass små at det er kort vei til andre spesialisters kompetanse.
Effektiviteten blir dermed god. Store sykehus har ikke slik kort vei mellom de ulike fagfelt.
Satt på spissen kan det ta dager før en henvisning til andre spesialister blir effektuert.
Dette er hverdagen, selv om alle «sjefer /administratorer» sier at det fungerer «så flott».
Jeg har også en kort arbeidsperiode ved sykehuset på Hamar. Der har de funksjonsfordeling mellom Hamar og Elverum. Dette fungerer så bra, sier alle.

MEN HVA
er hverdagen? Du kvier deg for å henvise en pasient til en annen spesialist når dette innebærer å sende pasienten som   pakkepost» tur/retur seks mil. Så i stedet for å få en annen spesialist sin vurdering for sikkerhets skyld, sendes bare de som har meget god grunn. Antakelig blir det da sendt for få. Store sykehus er ingen velsignelse i seg selv, og det er tvilsomt om de er spesielt lønnsomme. Så når Lillehammer sykehus har fungert bra, må Sykehuset Innlandet gjøre noe med dette. Det fjernes litt her og litt der. Dermed blir sykehuset mindre effektivt og på sikt dårligere. Hva er så agendaen, eller bedre hva er den «skjulte agenda»? Jo, det skinner gjennom at det skal være ett stort akuttsykehus for innlandet og det skal helt tydelig ikke være på Lillehammer. Derfor forslaget med å fjerne viktige fagfelt som har fungert med et godt samarbeid de ulike avdelingene imellom.

JEG ER SELV
hjertespesialist. Hva har så dette for eksempel med barneavdelingen å gjøre? Over år har vi hatt samarbeide med barnelegene om barn med hjerteproblemer.
Dette er opparbeidet kompetanse gjennom mange år.
Betyr ikke dette noe? Er det bare å få andre hjertespesialister på andre sykehus til å gjøre det vi har skaffet oss erfaring på?  Eller? Hjertespesialistene skal kanskje også flytte etter? Eller bare bruke de som finnes de andre stedene.
Her er også noe av poenget, rekruttering!!! Lillehammer sykehus har vært et attraktivt sykehus å jobbe ved, fordi vi har et godt rykte, samt at mange ønsker å bo i gå-avstand fra sykehuset. En del av oss har faktisk valgt dette framfor å være ved et sentralt sykehus. Samtidig kan mange av oss også ta på oss skiene rett utenfor husdøra og gå i et velpreparert løypenett noen få kilometer og vi er helt på snaufjellet.

DETTE HAR MED velvære å gjøre. Kort vei til nære naturopplevelser av stor kvalitet. Dette er også en grunn til at mange ønsker å være på Lillehammer. Selvsagt er det fint å bo på Hamar, Elverum og Gjøvik, men for enkelte har det faktisk vært mere fristende på Lillehammer. Særinteresse, ja vel. Men hvor lett har Gjøvik, Elverum og Hamar skaffet seg for eksempel hjertespesialister siste 15 årene? Det skulle vel ikke være slik at disse stedene har hatt, og kanskje også fortsatt har, problemer med å skaffe slik kunnskap? Dette er farlig å si.
Men ikke desto mindre sant.
Men det er bare å fortsette å lokke med høyere lønninger og dyre
utenlandske vikarer. Man får jo alltids tak i en spesialist.

HVA SÅ MED funksjons-fordelingen? Som man spør får man svar. Alle spesialfunsjoner blir spurt om hva som er mest ideelt. Store enheter svarer alle. Men er det noen god løsning med ulike spesialister spredd kanskje på fire ulike sykehus? Pasienter fra trafikkulykker, hvor skal de? Til Gjøvik hvis fare for skade i indre organer. Til Hamar hvis skade i urinveier.
Til
Lillehammer hvis brudd?? Er det faktisk ingen som ser at dette er idiotisk og mildt sagt farlig.
Spørsmålet er ikke hva som er
mest ideelt, men hva som er praktisk gjennomførbart og en
god løsning for lokalsamfunnet.
Et akuttsykehus er avhengig av et samspill mellom mange spesialister. Dette er et uhyrlig finstemt samspill. Så når man fjerner enkelte elementer kan dette få uante konsekvenser ellers i kjeden.

HVA VI enkeltmennesker i dette spillet mener, synes å være helt uinteressant for administrasjonen i Sykehuset Innlandet. Og for å være stygg: Administrasjonen ved Sykehuset Innlandet må jo komme med radikale endringer, de må vise muskler, vise at de tørr å gjøre endringer. Hvordan skal de ellers kunne forsvare sin eksistens og kanskje til og med en bra lønn?
På «grasrota» går livet videre. Vi forsøker å behandle pasientene etter beste evne.
Men nå med
en ukes elendig nattesøvn og kolleger som ser på muligheten for jobb andre steder, så er ikke optimismen og stolheten ved å jobbe ved et til nå godt sykehus, tilstede i samme grad lenger. Noe annet som vi ikke tør si høyt: Vi er alle forskjellige. Noen av oss faktisk så forskjellige at personkjemien ikke stemmer. Dette kan forklare at folk jobber på forskjellige steder. Blir det så noen løsning at disse tvinges sammen i en større enhet.
Er det
noen som tror dette blir effektivt? Til slutt: Det er faktisk tvilsomt om man sparer noen penger i det hele tatt. Lang oppbygging - rask nedbryting Hvis forslagene som er satt fram gjennomføres, vil Sykehuset Innlandet i løpet av få år klare å ødelegge det som er opparbeidet gjennom generasjoner ved sykehuset i Lillehammer.
Dette er det bare å ta av
seg hatten for.
Jeg tror knapt noen hadde klart det raskere.