Kommentar:  OA Internettutgaven 041003

Sykehuset der alle slåss mot alle

Sykehuset Innlandet framstår i øyeblikket som en helsepolitisk slagmark der alle slåss mot alle..

Føden blir gjerne sett på som diamanten ved et sykehus. Det er i denne avdelingen de fleste gledestårer felles, naturlig nok. Hver gang en ny verdensborger legges til morens bryst er en stor positiv begivenhet, ikke bare for foreldrene, men også for familien, slekt og venner, nærmiljø og lokalsamfunn. Mens andre avdelinger har fokus på sykdom og annen menneskelig elendighet, representerer føden det livgivende og vitale.

Folkemøtet i Gjøvik i dag kommer til å bli en sterk politisk og folkelig markering av regionens vilje til å beholde et desentralisert fødetilbud. Forslaget fra ledelsen av Sykehuset Innlandet om sentralisering av tilbudet til en kvinne-barn-klinikk i Lillehammer, blir møtt med avsky, ikke bare her i byen, men også i regionen for øvrig . «Vi må si klart nei til fødefabrikk», fastslår aksjonsleder Finn Olav Rolijordet, som i denne saken utvilsomt har folk flest på sin side. Det er ikke ofte forretningene i sentrum stenger (et kvarter) for å støtte en sak, men det skjer i dag. Ingen kan være i tvil om at Innlandet står samlet i kampen for å beholde eksisterende fødeavdelinger og fødestuer. Tidligere denne uka var gudbrandsdølene samlet til fakkeltog i Lillehammer, mens østerdølene torsdag kraftfullt markerte sin motstand mot nedjustering av Elverums fødeavdeling. Folk godtak ikke at «fødsler skal drives på forretningsmessig basis», kommenterer Gunnar Tore Stenseng, leder av Kommunenes Sentralforbund i Oppland. «Det er i grunnen rart at en ikke tar skrittet fullt ut og sender de fødende til lavkostland», er hans ironiske kommentar.

Sykehusstrukturen i Innlandet skal fornyes. Det er nødvendig. Men det er mulig å gjennomføre grunnleggende forbedringer uten å legge føden inn i kabalen. Ledelsen av Sykehuset Innlandet må ta det hele og fulle ansvar for at prosessen er blitt svært betent og vanskelig. Det framstår som helt urimelig at Gjøvik-regionen, som har flest fødsler i Innlandet, en velfungerende fødeavdeling og plass for utvidelse, skal miste føden. Det er ingen tvil om at forslaget er et brudd på Stortingets forutsetninger, noe både Torstein Rudihagen og Kjetil Bjørklund har pekt på de siste dagene. Akuttmeldinga fra 2001 fastslår at regionene fortsatt skal ha et desentralisert fødetilbud, men åpner samtidig for vurdering av avdelinger med færre enn 400 fødsler. Gjøvik sykehus har om lag 900 fødsler årlig, og ligger langt over denne grensa. Styret i Sykehuset Innlandet møtes mandag for å legge løpet videre. Dersom forslaget om ny fødestruktur opprettholdes kommer saken på statsrådens bord, slik ordførerne i Gjøvik og Lillehammer, fylkesordføreren og KS-lederen, krever. Eller den havner i Stortinget, der ledende politikere fra alle partier vil bli konfrontert med sine forpliktelser fra valgkampen. Utfallet er temmelig uvisst.

Ambisjonen er å utvikle Sykehuset Innlandet til et velfungerende og effektivt «sykehus med mange innganger», for å sitere direktør Torbjørn Almlid. I øyeblikket virker veien mot målet både lang og kronglete. Innlandet minner mest om en helsepolitisk slagmark der alle kjemper mot alle. Mens Gjøvik slåss mot at føden legges til en kvinne-barn-klinikk i Lillehammer, raser legene på Lillehammer over at andre funksjoner kan bli lagt til nabobyene, at Gjøvik skal bli senter for mage-tarm-kirurgi, hovedsenter for øre-nese-hals, for behandling av sammensatte skader, og at Hamar skal bli det mest komplette sykehus innenfor bløtdelskirurgi. Snart kommer det vel også en protest mot at Gjøvik skal få AMK-sentralen for Innlandet. For «nå rives akuttsykehuset i filler», skal vi tro enkelte leger i Lillehammer, ifølge GD, mens andre krever en uavhengig ekspertgruppe til å vurdere forslagene. Fra samme legemiljø har vi tidligere fått vite at lokalisering av en kvinne-barn-klinikk på Gjøvik er «gambling med barns liv og helse». Jeg har stor sans for fagfolk som flagger sine meninger, også de som er motstandere av enhver forandring. Men med slike holdninger i bagasjen er det sannelig ikke lett å fornye sykehussektoren.

Den nye helsereformen ble vedtatt med stort flertall i Stortinget, fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Var det slike dramatiske forandringer av sykehusstrukturen våre politikere ville ha? Om vi ser bort fra striden om føden, er svaret ja. Jeg mener også at det var nødvendig at staten tok ansvar for sykehusene, for å skape et mer enhetlig og bedre helsetilbud for alle. Motivet for helsereformen var ikke å flytte makten over helsestellet fra folket, slik SVs Aksel Hagen og Ulla Higdem, hevder i en kronikk her i avisen for en uke siden. Helsereformen kom fordi norske pasienter var sterkt frustrerte over et sykehusvesen som ikke fungerte, der eierne ikke gjorde nok for å samordne kapasiteten ved sykehusene. Fylkeskommunene - med få unntak - krisemaksimerte den økonomiske situasjonen og sendte regninga for dårlig drift og overskridelser til staten. Sykehusene i Oppland var også tidligere blant landets mest effektive, men ellers i landet fungerte mange sykehus som store pengesluk, uten at eierne tok grep for å rydde opp. Fremskrittspartiet var prinsipielt for statlig eide sykehus, men både Arbeiderpartiet og Høyre lot i det lengste fylkeskommunen ha ansvaret. Det er også feil å bruke kampen for føden i Gjøvik som argument mot helsereformen. «Fødefabrikker» fikk vi også mange av mens fylkeskommunene eide sykehusene. Innenfor Helse Øst er sentralisering av føden for lengst gjennomført både i Hedmark (Elverum) og Østfold (Fredrikstad). Også det skjedde etter folkelig opprør, med fylkeskommuner som ikke lyttet.

Helse bør først og fremst handle om hvilke tjenester vårt samfunn kan og bør tilby befolkningen. Ledelsen av Sykehuset Innlandet har fått en formidabel oppgave, og møter storm fra alle kanter. Sykehuset fungerer i øyeblikket som en båt hvor alle ror i hver sin retning. Da skal det en sterk motor til for å skape framdrift. For Sykehuset Innlandet handler dette om å skape et felles faglig miljø, hvor alle trekker i samme retning, til fordel for pasientene. Det blir nok ikke lett innenfor dagens bygningsstruktur. Tanken om et stort mjøssykehus på Biri eller i Moelv bør ikke skrinlegges, men arbeides videre med. Her bør styret allerede mandag gi klare føringer.

Jens Olai Jenssen

Publisert : 04.10.2003 - 11:41Oppdatert: 04.10.2003 - 11:43